Et komplott? - Trening 13.06.2011

 

Det var en kjempefin mandagsmorgen da Bjarne Riis stod opp, han hadde lagt opp til en fin treningsøkt for sine utøvere. Selv om sola riktignok ikke var å se, var det forholdsvis tørt og vindstille da Bjarne kikket ut av vinduet sitt. Ved Leangen Ishall, klokken 11:00, stod det fire utøvere klare til trening. Simen Stubnicka, Andreas Micka, Emil Volden og Supermainn. Det var planlagt en tur til Selbu og tilbake igjen. Med andre ord fin trening før den virkelige turen som nærmer seg med stormskritt.

Etter hvert som vi passerte Ikea, og nærmet oss Ranheim, begynte vinden å blåse og regnet var virkelig i dårlig humør. Ingen av oss var veldig godt kledd for dette været, og en del begynte allerede her å klage litt. På veien møtte vi et rødt lys, uten at det var noe spesielt. Micka derimot, fikk en liten "brainfart", og ble fargeblind et par sekunder. Med en kryssende bil på vei rett ut i krysset tenkte han for seg selv at det hadde vært gøy å fortsette rett frem å se hva som skjer. Heldigvis, eller uheldigvis, alt ettersom hvordan man ser det, klarte bilen å stoppe og Micka berget livet. Så vidt. Er han virkelig i så dårlig form at han heller vil dø, enn å sykle til Oslo?

Turen gikk videre og været ble dårligere. Der Bjarne Riis satt hjemme foran peisen med Whiskey-glasset og med åpen telefonlinje til gynekologklinkken i en sliten spansk bakgate, begynte også han å skjønne at det var noe som ikke stemte.

Tidligere på dagen hadde en av våre egne utøvere, Rune Jonsdal, også kalt Supermainn, skrevet følgende på sin egen facebookside;

"er ikke 100 % rede for en lengre sykkeltur (?)"

Og ikke før vi var kommet så vidt frem til Hommelvik, var det Supermainn som havnet i sentrum. Plutselig sa det pang, ingen av de andre utøverne hadde sett noe som lignet skarpe objekter, og det var kun Super som påstod dette. Men her stod vi altså. Med punktert dekk. Supermainn hadde selvsagt ikke med seg ekstra slange eller pumpe. Stubsjøen derimot stilte opp. Med livet som innsats gjorde han alt det han kunne for å redde dekket til Super. Men det var akkurat som om dekket "ikke var 100 % rede"for å bli reparert.

Det var her tankene begynte å komme. Er egentlig hele Trondheim ? Oslo et komplott fra Supermainn sin side? Vil han i det hele tatt stille opp? Var det meningen at treningen skulle gå til helvete? Her sitter vi med mange spørsmål, men ingen svar. (Hockeymotkreft.blogg.no gjør oppmerksom på at Rune Jonsdal ikke var å få tak i på tlf etter hendelsen.)

Våre innleide dekkspesialister fra USA, hadde vanskeligheter med denne saken..


Men slik ble det altså. Etter å ha stått i ordentlig drittvær i over 40 min, og kommet frem til at dette ikke var noe vits i, snudde vi. Vi hadde aldri kommet frem uten frostskader til Selbu, og sjansene for å ha kommet helt hjem igjen derfra i livet, var relativt små. Derfor, av sikkerhetsmessige årsaker, snudde vi nesa hjemover. Vi fikk i alle fall lært hvor kaldt det kan være å sykle i slikt vær, hvordan man ikke skal takle punkterte (?) dekk, og returnerte med et revansjesugent sinn. Takk for nå..

 



Stubsjøen prøver å hjelpe. Supermainn ødelegger?



Mens noen ødelegger, prøver andre å holde stemningen oppe. Her er spurtkongen
i gang med inntak av mat. Han måtte senere dra sint og skuffet hjem igjen..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hockeymotkreft

hockeymotkreft

100, Trondheim

Vi sykler den store styrkeprøven, Trondheim - Oslo, og samler inn penger til kreftsaken! Følg med hvordan det går med oss!

Kategorier

Arkiv

hits